Minnetattovering!!

18

Hei igjen alle sammen:)

Jeg har i lang tid lengtet etter å få ett evig minne på kroppen min i form av blekk for min nydelige første fødte sønn Liam Sebastian. De som kjenner meg vet at jeg er en sucker for ink, så det var en tanke som kom rimelig fort at jeg skulle tatovere noe om han på min kropp. I og med jeg ble gravid rimelig fort etter at Liam Sebastian fikk vinger så har det måtte bli med tanken, men jeg har virkelig gledet meg til dagen jeg kan få kunstverk på kroppen. Og nå rett rundt hjørnet kommer det.. En supersøt dame tilbydde oss å lage en minnetatto til oss helt gratis, dette skjedde like etter verdens fineste dro avsted. Setter utrolig stor pris på den generøse gaven hun tilbyr oss:) Hun er helt rå på å tatovere, så gleder meg veldig til å se åssen hun klarer å sette det sammen. Vet helt sikkert at den vil bli perfekt! Jeg skal tatovere navnet hans og dato med noe rundt/inni.. Tenker at jeg skal ha den på underarmen/håndleddet, slik at jeg alltid kan se på den <3 Litt senere skal jeg tatovere ansiktet hans, tenker at jeg skal ha det på overarmen på samma arm, så kan jeg bygge meg opp/ned hele armen etterhvert.. Gleder meg veldig til å sette igang, men kjenner det sitter mye sårhet i oppgaven også.. Trur jeg vil føle en form for fullstendighet samtidig som hjelpesløshet. En ting er sikkert, det er at jeg alltid vil bære han med meg, både i form av kunst på kroppen, arr, minner og godt gjemt i hjerte!

Jeg legger ut bilde når den tid kommer:)

Har du en minnetattovering?

Dato: 11.05.2012  Kl: 23:53  Kategori: HVIL I FRED LILLE VENN Kommentarer: 18

Rutine rutine rutine:)

20

Hei igjen alle sammen:)

Nå ligger Fillip Emilian å sover søtt i vuggen sin på stua, så da benytter jeg anledningen til å skrive litt her inne. I dag har vi hatt besøk av min mamma og hans mommo. Veldig koselig. Vi hadde time til kiropraktor i 11 tiden så mamma kjørte oss. Dette var 3 gangen vi var hos kiropraktoren på 2 1/2 uke, og han ble erklært friskmeldt. Wooho!! Vi har vært hos kiropraktoren fordi han har knirka sånn, og slitt med luft. Etter første timen merket jeg store forbedringer hos lillemann, og han sov musestille. Deilig for han og deilig for mor:) Tidligere har han sovet, men knirket seg gjennom hele natten. Jobbet veldig med luften i magen sin. Kiropraktoren fant en låsning i nakken og mellom skulderbladene som forårsaket dette, og nå er det fikset opp i. Lillegutt sover godt, og rapene kommer på løpene bånd. Herlig!

Fillip Emilian har i noen uker nå fått en rutine på at han sovner for natten mellom 22.00 og 23.00 og sover til 04.30-05.30 før han får mat og sovner igjen til kl 08.00-10.00. Men nå de siste 2 dagene har jeg prøvd å legge han tidligere, og det funker:) På mandag la jeg han 20.30 og da sov han til 01.30, fikk mat og sov til 06.00 fikk mat igjen å sov til 10.00. I går sovnet han tidligere, kl 19.30 å sov til 00.00, fikk mat og sov til 05.00, fikk mat og sov til 09.30:) Flinke lille gutten min!!

Veldig deilig å bruke hele dagen min sammen med han, men veldig deilig å kunne ha noen timer for seg selv på kvelden også. Selv om jeg fort savner han igjen å skulle ønske han var oppe for å kose, hihi:) Elsker min lille sjarmør! Nå begynner han og bli så "stor", blitt en liten plugg, som smiler og kommer med nye lyder hver dag. Det er ikke lenger ett lite spedbarn jeg har, men en liten baby. Tiden går så veldig fort, og jeg nyter han så godt jeg bare kan. Kan aldri få nok!!:)

Dato: 09.05.2012  Kl: 15:43  Kategori: FILLIP EMILIAN Kommentarer: 20

FAMILIE BILDE, så godt det lar seg gjøre...

32

Jeg, Fillip Emilian, min storesøster og Tomas dro opp til graven her i forrige uke for å stelle istand til sommeren.. Vi gravde opp jorden å plantet nye fine blomster jeg hadde kjøpt dagen i forveien og satte ned ny pynt. Det ble veldig fint hos han, akkurat slik han fortjener. Det er det eneste jeg kan gi han, og da skal det være perfekt på hvilestedet hans.. Alltid!! Kjenner jeg får vondt i sjela om jeg vet at det kanskje ikke ser ut som jeg skulle ønske. Derfor er det veldig viktig for meg at det er ryddig, pent og påtente lys der så ofte det lar seg gjøre.. Det ble en koselig stund der oppe. Min søster hadde tatt med kaffe, bobblevann og kjeks som vi kosa oss med mens vi var der.. Det var koselig helt til vi dro... Hater virkelig å reise derifra, jeg rives opp innvendig hver gang. Det føles så feil å vende ryggen til han å reise hjem.. Men alt i alt en koselig stund sammen med mine nære <3

Det var vår første gang der oppe som en familie, med begge våre sønner på samme sted. Silvia tok ett bilde av oss ved steinen som jeg vil dele med dere. Vårt første familie bilde... <3

Nypyntet englehage for diamanten <3

Dato: 05.05.2012  Kl: 23:34  Kategori: Blogg Kommentarer: 32

Babyer til salgs!!

24

Hei igjen alle sammen:)

Åssen er livet? Jo det er ganske så bra:) skal i hvertfall ikke klage!! Dagene mine går som regel i ett, både med kos, trøst, lek, bleieskift og med puppene ute;) Er ofte på trilleturer og ute med venninner, eller familie, kjempe koselig! Fillip Emilian har allerede blitt 6 uker, på mandag som kommer er han faktisk hele 7 uker.. Straks 2 MND! Herregud som tiden flyr! Lille vakre gutten min vokser seg større for hver dag som går, og han forandres stadig. Blir helt rørt når jeg titter på bildene fra han på sykehuset. Så lik seg selv, men samtidig så ulik. Så fersk og fin!! Det er ikke rart at noen velger og få disse søte små på løpende bånd<3 Skjønner dem veldig godt, selv om det blir noen år til nestemann her.. Tenker at kroppen min trenger hvile en stund etter 2 tette svangerskap, også vil vi nyte Fillip Emilian så godt vi bare kan først!! Det er en herlig tid jeg lever i nå, en tid som både er omtåkete og som setter store spor. Jeg elsker virkelig å være mamma!!

Fillip Emilian har nå i over 1 uke sovet hele natten gjennom. Han får kveldsstell i 21.00 tiden og legger seg i egen seng 22.00-22.30 tiden. Og da sover han til 04.30-05.30, spiser og sover videre til 08.00 før han vil ha mat igjen. Om vi ikke vil stå opp da så sovner vi sammen noen timer til. Veldig deilig:) På dagen er han en våken og blid gutt, og noe surven på kveldstid men det går over så fort han får kos og blir byssa på. Har vært litt frustrerende til tider av den enkle grunn at dette er nytt og at han ikke har en bruksanvisning i baklomma.. Man vil jo bare at disse søte små hjertene skal ha det så bra som overhode mulig, og når man ikke vet helt hvordan man skal få det til føler man seg hjelpeløs til tider. Men vi lærer hverandre bedre å bedre å kjenne og storkoser oss sammen! Dette er livet dere <3

Over til noe helt annet.. Her for litt over en ukes tid siden ante jeg fred og ingen fare når jeg tittet inn til chinchillaene våre for å skifte litt i buret.. Våre 2 gutter Rambo og Teddy hadde tydeligvis hatt seg og resultatet var 2 små loddne bebisser. Oh shitt var min første tanke, hvem er mora?!! Etter noen tlf samtaler fikk jeg vite at det ikke spilte noen rolle om far og mor var sammen med barna, og at alt dem trengte var tilgjengelighet på vann.. Jaja da ble man plutselig 4barns mamma sånn på rappen!! Så om noen er intr, så har jeg 2 nydelige bebisser til salgs:)

Nå ligger min kjære baby å sover litt så tenkte at jeg kunne komme med en liten oppdatering til dere:) som regel bruker jeg tiden på min lille familie, husarbeid og forberedelser til dåpen om dagen. Men jeg tenker på dere også, er bare ikke alltid jeg har tid eller ork til å sette meg ned å trykke:) men ja, livet er herlig! Jeg storkoser meg og er selvfølgelig verdens stolteste mamma <3

Dato: 04.05.2012  Kl: 20:44  Kategori: FILLIP EMILIAN Kommentarer: 24

SORG OG GLEDE HÅND I HÅND

46


Hei igjen alle sammen!

I går bestemte jeg meg for at både jeg og kroppen min var klar for gåturen bort til gravplassen til Liam Sebastian. Jeg har lenge hatt lyst til å dra bort, men det er en del oppoverbakker så har ikke turt med tanke på at jeg må dytte vognen opp når ks såret har føltes så ømt.. Jeg pakket stellebaggen, kledde på Fillip Emilian og meg selv og gjorde klar hunden. Jeg fant frem gravlys og roser før jeg la baby i vognen og gikk ut døren. Været var skiftendes i går, det var både solskinn, regn og snø.. Men på turen opp var det klar himmel og sol, til og med litt varmt:) Det var veldig deilig å gå, jeg går ofte lange turer om dagen, Fillip Emilian sover så godt i frisk luft og jeg nyter at kroppen min fungerer som den skal alene.. Deilig og kunne bøye seg ned uten å gulpe og bli full av halsbrann for å si det sånn;) På vei opp var humøret fint, jeg gledet meg til og komme opp, følte jeg virkelig trengte det. Men jeg gikk opp med blandede følelser som lå i bakhodet å surret.. Jeg gikk kjempe fort opp bakkene, greit å trene litt når man har mulighet, kanskje det også var for å fokusere på noe annet..?

Da jeg gikk inn porten til kirkegården sluttet tankene å surre, som alltid så slo hodet mitt seg av når jeg nærmer meg. Som om hodet stålsetter seg for og kunne takle det som venter.. Det var tøft å trille mot gravsteinen, men samtidig godt. Godt å endelig være der igjen. Godt og komme frem å hvile i beina. Godt, helt til jeg kom på fremsiden av graven...

"Vår lille diamant, Liam Sebastian Pettersborg Grimsmo 12-2-2011 12-02-2011 Dypt savnet, sov søtt vakre engel, elsker deg høyere enn himmelen"

Det var som og få ett hardt slag i magen. Der ligger sønnen min, min første fødte.. Under jorden.... Og der stod jeg, med barnevognen hvor lillebror på straks 5 uker lå oppi å sov.. Kontraster!! Jeg begynte å rydde litt i jorden og byttet plass på pynten som stod der. Jeg tente lys i lyktene og satte lys på bakken og satte ned pynten vi hadde med. Igjen hadde hodet slått seg litt av, slik at jeg skulle klare å gjøre det jeg måtte. Lillebror våknet til i vognen og smokken måtte finne sin plass inn i munnen, da slo det meg atter en gang.. Der stod jeg med lillebror i vognen og storebror under meg. Jeg må pynte grav for Liam Sebastian og Fillip Emilian kan jeg gi smokken til.. Kontraster!! Jeg snakket til diamanten min og fortalte hvorfor jeg ikke hadde vært der på en stund, og at mamma skulle komme oftere nå som kroppen føltes bra. Jeg ba han passe på lillebror, og håpet at meningen var at vi alle skulle sees igjen.. Jeg sa jeg elsket han og at jeg kom snart opp til plassen hans igjen. Så tok jeg med meg vognen å begynte å trille, da begynte tårene mine også å trille.. I strie strømmer. Jeg tok noen skritt tilbake å stelte meg ved graven igjen, ved min sønn, og lot tårene renne. Det var vondt, det var godt, det var sårt. Det trengtes! Jeg tok vognen igjen å begynte å gå, det var så utrolig vondt å trille avgårde med Fillip Emilian i vognen og la Liam Sebastian ligge igjen bak meg.. Det var grusomt!! Men det var ett hinder jeg måtte over, min første gang der oppe etter fødsel og min første gang der oppe med lillebror, med begge mine sønner på samme sted..

Hjemreisen var ikke like varm, skyene hadde kommet og luften var kald. Ikke gikk vi fort heller.. Det var som om skyene hadde lagt seg over meg og skrittene var tøffe å gå. Jeg puttet på sangene til Liam Sebastian på mobilen og tok headsettet i ørene før jeg gikk mine modige skritt hjemover. En tøff situasjon, men min realitet.. Sånn er det bare...

Ta vare på det dere har for ingenting varer evig.. <3

Dato: 22.04.2012  Kl: 14:23  Kategori: HVIL I FRED LILLE VENN Kommentarer: 46

STORKOSER OSS!!:)

40

 

Hei igjen fine mennesker!

Nå er det lenge siden sist, har ikke skrevet noe her inne på en stund. Har rett og slett glemt å blogge.. Sorry! Med oss går det bare bra, vi storkoser oss med det nye familiemedlemmet og nyter hvert sekund. Han vokser så fort, så nå gjelder det å henge med i svingene for og få med seg mest mulig. På mandag var han blitt hele 4 uker allerede, og i morgen er han blitt 1 hel mnd!! Fy søren sier jeg bare, fy søren. Det føles absolutt ikke ut som om han kom for 1 mnd siden, men samtidig så føles det ut som at jeg har hatt han hos meg bestandig. Min lille hjertesten!

Jeg har som sagt bare storkost meg denne tiden, brukt tiden med min kjære, familie, venner og min stolthet. Nå har den lille gutten som på det laveste veide 3090, blitt over 4 kg!! Str 50 blir straks pakket bort og ny str opptar plassen. Det pittelille baby tøyet som en gang satt løst på han sitter nå perfekt, så regner med at om 1 knapp uke må mye pakkes vekk. Jeg har noen venninner som har babyer på ca samme alder og dem har vi kosa oss med ett par ganger. Koselig altså!

I nå straks 2 dager har gullet hatt økedøgn, så her hjemme går vi som zombiier begge 2. Både mor og barn trenger søvn! Han har spist sånn ca hver time og stakars lille nutteplutt er helt slått ut, så blir godt for han når økingen avtar litt og han får sovet ut noen timer. Kjenner det skal bli veldig godt for meg også:) I går var jeg med en venninne å farget håret, eller jeg skulle stripe det men det ble så mange striper at det heller ser ut som om jeg har farget det;) Det ble ikke akkurat sånn jeg så for meg at det skulle være, så må nok ett par runder til til frisøren før jeg kan se meg fornøyd. Litt brune og lysebrune striper oppi huet nå og woila, ferdig!:)

Iløpet av neste uke skal vi på vårt første barseltreff gjennom helsestasjonen, det blir stas. Stas å møte mødre med barn på rundt samme alder. Da har vi i alle fall det til felles så får jeg se ann om det er mer som klaffer. Gleder meg i alle fall:) I mitt liv nå er det egentlig kun baby som gjelder, baby meg her og baby meg der. Mitt liv, det er det han er!! Jeg har skapt meg en fantastisk familie! En herlig mann, verdens fineste himmelsønn og verdens fineste sønn på jorden. Jeg er heldig! Og for ikke å snakke om min familie, familien jeg er oppvokst med og som har oppdratt meg.. Gurimalla jeg er heldig!:)

Jeg er så lykkelig om dagen, jeg kjenner det vokser gode følelser, gode former og gode energier i meg hver eneste dag!! Følelser jeg aldri har følt på før bruuuser i meg, og jeg elsker det! Selv om det er dager (som feks denne) hvor jeg er sliten pga lite søvn og stort ansvar, så har det aldri vært mer fantastisk og betydningsfult å leve enn det det er nå. Jeg elsker å være mamma!

Jeg vil benytte anledningen til å takke for alle fine kommenatarer og gratulasjoner jeg har fått, tusen takk alle sammen! Jeg har ikke fått svart dere en og en, så dere får en samlet. Når jeg ettervært vil blogge mer aktivt skal jeg bli flinkere til å svare dere igjen. Tenkte kanskje jeg kan slenge ut en spørsmålsrunde om en liten stund slik at jeg kan ta alle under en og samme kam. Dere spurte etter bilder så da slenger jeg ut ett par av vår største stolthet. Enjoy!





ØNSKER ALLE EN INNHOLDSRIK OG SUPER DAG, CARPE DIEM :)

Dato: 18.04.2012  Kl: 13:27  Kategori: FILLIP EMILIAN Kommentarer: 40

VÅR KS HISTORIE..

59

 

Hei alle sammen.

Nå er det en god stund siden jeg har vært innom her å skrevet. Jeg har tatt meg turen innom for å lese kommentarer, men å skrive noe har jeg ikke hatt tid til. Den siste tiden har gått til prinsen min. Derriblant mat, kos, stell og søvn. Både sammen og hver for oss. Er så herlig å sove med han inntil seg på sofaen eller ha han på brystet sovendes. Har aldri sovet så godt før!!  

Litt info om oss:
Det går strålende! Har fått en sønn som virkelig er generøs med oss. Han gjør ikke annet enn å kose, sove, "babble", spise og titte rundt seg. Han elsker å bli stelt, skiftet på og kosa med. Han er ikke den som MÅ sitte på armen eller puppen konstant. Han sover i sin egen seng på natten og er oppe rundt 2-3 ganger for mat og skift. Nå har han begynt og bli enda mer våken, og han er jo helt nydelig! Herlig å titte på han og se at lille gutten min utvikler seg. I dag er han hele 2 uker, ja tenk det.. 2 Uker!! Tia flyr! Det føles ut som om det var i går vi lå i sengen spente å ventet på den store dagen, men samtidg så føles det ut som om jeg har hatt han i all evighet. Han hører liksom bare til meg!:)

Jeg har sagt at jeg skulle formidle min fødselshistorie til dere, så da er det vel på sin plass at jeg gjør det nå som jeg har den "friskt" i minne før den svinner helt.. Som mange av dere vet så hadde jeg planlagt KS denne gangen, grunnen for det var fordi jeg mistet sønnen min Liam Sebastian kun 8 timer etter fødsel 12 februar 2011. Da jeg ble gravid igjen 3-4 mnd etter det tragiske dødsfallet var det ingen tvil om hvordan prinsen skulle komme til verden. Gjennom magen! Jeg ville ikke, og turte ikke ta sjansen på å gå i fødsel igjen å risikere at noe kunne skje på vei ut. Jeg ville ha babyen min fort ut i verden, i trygge solide hender som stod klare om det skulle skje noe.. Og dette fikk jeg invilget på Ullevål. Hele svangerskapet har vært fulgt opp tett, av den enkle grunn fordi jeg skulle føle meg trygg. Ikke under noen omstendigheter har det vist seg å være noen grunn til bekymring for barnet jeg bærte i magen. All skryt til Ullevål som har tatt så godt var på meg, og som har tatt så godt vare på oss. Det har vært noe helt annet enn hva Ahus lot oss gå gjennom. Veldig deilig å være fornøyd, trygg og å føle seg ivaretatt og beskyttet.

Den store datoen ble satt til mandag 19 mars. Jeg valgte mandag fordi det ville være en fantastisk start på en ny uke. For 15 dager siden så lå jeg og min forlovede på rommet under dyna, spente, avslappet og full av tanker om morgendagen. "Tenk, i morgen er dagen endelig her, i morgen kommer han" var strofer som kom ut av munnen vår titt og ofte. Jeg tenkte over alt jeg skulle ha med meg, over alt jeg kanskje hadde glemt, over alt jeg kanskje burde gjort og over alt jeg ville få oppleve. Jeg prøvde å skyve tankene bort om at det kanskje kunne skje noe under ks, men tankene var der.. Jeg vil si vi forholdt oss ganske rolig i forhold til hva jeg hadde trudd. Det var vell fordi vi begge var så innmari klar for dette, nå hadde vi venta lenge nok!! Jeg hadde de siste 14 dagene våknet opp til at Tomas titta på meg og sa "14 dager igjen, 13 dager igjen, 12, dager igjen osv osv..." med ett kjempe smil rundt munn. Det kriblet mer og mer i magen jo nermere og nermere dagen kom. "Kun 2 dager igjen kjære".. Inni meg var jeg fylt med begeistring, nyskjerrighet og nerver. Men da natten før dagen kom, så var jeg rolig. Hadde vell gått inn i ett modus, mamma modus. Fighter mom! Jeg var klar, klar for og få møte krabaten i magen. Klar for å møte operasjonen, og klar for å møte alle sprøytene.. hehe.

Vi våknet 05.30. Spiste frokost (jeg drakk kun vann i og med jeg fastet), sjekket over sykehusbaggen, pakket ned toalettsaker, smårydda litt og gjorde oss klar. Tomas tok bilstolen under armen og jeg låste døra.. Nå var vi på vei. Vi satte oss i bilen og formen var ganske ok. Var kjempe spent, men samtidig veldig rolig. Det dumme med KS er at man må faste, men takk Gud for at man får drikke vann ellers hadde jeg kastet opp.. Vi skulle møte opp 06.45 men vi dro litt tidlig fordi vi ikke skulle havne i kø. Noe vi heller ikke gjorde, møtte vell kanskje 4 biler på motorveien:p Men greit å være tidlig ute. Da vi kom frem hadde personalet møte, og vi ble sendt inn på ett rom hvor jeg skulle dusje igjen å kle på meg sykehusskjorta. Det hele virket fremdeles litt fjernt men samtidig veldig realistisk. "Snart kommer han" :) Det kom noen flotte jordmødre inn å hilste på oss begge, noen skulle være der under operasjonen og noen skulle ta hånd om meg på rommet jeg lå på. Jordmora prøvde å sette inn nål i hånda mi, men i og med jeg er livredd sprøyter snurpa mine feige blodårer seg sammen og det hele endte med ett unødvendig stikk.. Når det kommer til sprøyter så sier alt i kroppen NEI, og når jeg likevell må trosse frykten så trosser kroppen meg. Jeg blir både kvalm, svimmel, kaldsvetter og det føles ut som om jeg skal svime av. Det slo ikke feil denne gangen heller, og det ble ikke bedre av at jeg ikke hadde spist på mange mange timer. Men da jordmora så sin kamp tapt, så ble det bestemt at de på operasjonsbordet kunne ta seg av sprøytene i og med jeg måtte få noen stikk der oppe også. Så da måtte jeg heller sprike og inn ble kateter satt;) Vi ble sittendes på rommet til rundt 07.45 da de kom inn og sa vi sulle gjøre oss klare til å dra. Wooho!! men kun 3 minutter snere kom dem inn og sa vi måtte vente litt pga det hadde kommet inn en haste sak.. Jaja, like greit tenkte jeg, slik at jeg kunne hente meg skikkelig inn igjen og la skrekken til sprøytene få ligge igjen i sengen jeg lå i. Trur kl ble 08.10 da de kom inn igjen og sa vi kunne dra. Så da tusslet vi opp, Tomas i sin CSI drakt og jeg i min sykehusskjorte, høye stramme strømper og med kateter mellom beina. Straks nybakte foreldre!



Inne på operasjonsrommet ble vi godt tatt imot av en gjeng med flotte mennesker. Jeg ble plasert på bordet og ble fortalt hva som skulle skje. Til og med nå så føltes det hele uvirkelig, skulle vi endelig få treffe sønnen som bodde inni magen? Og skulle det hele skje gjennom en operasjon? Det hele virket så "lettvindt", skummelt og veldig surrealistisk. Men samtidig helt vilt fantastisk!! Mannen som skulle sette sprøytene på meg var en flott mann, han hadde ett så sprudlende vesen i seg at skrekken min lettet 10 hakk. Han fikk inn nåla på første forsøk både i høyre og venstre hånd. Spinalbedøvelsen satte han også på første forsøk, den var ikke vond i det hele tatt. Jeg ga klar beskjed om at selv om beina mine mistet følelsene, så hadde jeg nevene mine, så de måtte være snill med meg. Da lo han bare og sa "jaja, jeg har i alle fall beina mine med meg".. Jeg kjente beina mine ble mer og mer numne, litt sånn nummen som man blir hos tannlegen og jeg tenkte at om det er sånn det skal kjennes ut så har jeg missforstått, for detta vil jeg jo kjenne..? Den grønne veggen ble satt opp foran ansiktet mitt, Tomas satt ved min side og legene introduserte seg selv og tok en runde på hvem de var og hva de skulle gjøre. "Kjenner du detta".. Hvem, jeg? Og da bare lo dem alle samme, så tydeligvis var det meg dem spurte. "Godt det for nå har vi starta" hehe. Jeg var visst litt mer redd enn jeg lot meg selv kjenne, for Tomas og legen flira og sa jeg var kritt hvit og blå på leppene, og da fikk jeg noe inn i ene hånda som gjorde at kroppen min hentet seg litt tilbake. Hele keisersnittet var i seg selv en morsom opplevelse, det var mye latter, mye spenning og mye følelser i sving. Jeg var overlykkelig, nyskjerrig men samtidig veldig redd for at det skulle skje noe med lillegutt. Jeg sa ifra at uansett hva som skjedde måtte han prioriteres, og han skulle bli satt først. Dem beroliget meg med at om det under noen omstendigheter skulle skje noe så hadde dem en knapp de trykket på og da slo alarmen ut og folk ville komme løpende inn. Skummelt men godt å vite!

08.59: Wræææl!! Så helt stille.... Så wræææl igjen og nå gikk det opp. Han var ute, han lagde lyd og han var vår! Jordmora kom bak til oss med en pitteliten klump i armene og la han ved siden av ansiktet mitt så jeg kunne kose på han. Han var så varm og godt. Varm, myk og god! Han var min!!! Jeg og Tomas så på hverandre å smilte med tårer i øynene før jordmora tok med seg Tomas og Fillip Emilian inn på rommet ved siden av for å veie, stelle å se at alt var som det skulle. Hele fokuset mitt var rettet mot det som skjedde på andre siden av døren, på andre siden av døren hvor det stod en nybakt pappa og en fersk liten prins som hylte for full hals. Herlig!! De rundt meg prøvde å snakke til meg men det var ikke mye jeg fikk med meg, jeg var så nyskjerrig på den lille kllumpen jeg fikk titte å snust på, var så spent på når dem skulle komme ut til meg igjen. Det tok ikke lange stunden før en superstolt pappa kom inn i rommet med sønnen sin i armene å smilte fra øre til øre. Han fortalte stolt at gutten vår var 3364gr, 50cm lang og 35 i HO. Lillegutt ble lagt på brystet mitt mens jeg ble lappet sammen og vi kunne sitte der som en nybakt liten familie å nyte hverandre for aller første gang. Det var så overveldendes at jeg ikke klarte og dra alt innover meg. Plutselig var han ute, ingenting gikk galt, han var frisk og rask og han lå på brystet mitt.. Det hele var så alt for bra til å være sant. Men det var akkurat det det var, sant, dette var nå vår virkelighet og det var bare
å suge til seg alt av inntrykk og herlige følelser.



Vi ble trillet over på overvåkning og fikk kost oss masse sammen for aller første gang utenfor magen. Han ble lagt til puppen og flink som han var tok han den med en eneste gang. Flinke lille prinsen:) Pappa Tomas fikk han også på brystet og det lyste stolthet lang vei. For noen herlige øyeblikk, for noen herlige minner. Vi lå på overvåkningen til jeg kunne løfte på stumpen noe som tok ca 2-3 timer før vi ble kjørt til barsel. Heldige som vi var fikk vi dobbeltrom så pappa Tomas kunne være med oss alle dagen vi var der. Jeg følte meg frisk og rask fra starten av og personalet sa støtt og stadig hvor imponert dem var over at jeg var så sprek. Jeg følte jeg kunne gjøre alt jeg ville gjøre, men fikk streng beskjed om å holde sengen til hvertfall kvelden, helst dagen etter. Det eneste jeg syntes var greit var detta kateteret, toppen av latskap, men jeg slapp å gå på do å tisse;) Jeg kunne bare ligge og la naturen gå sin gang uten at jeg merket det. hehe:) Familien min satt nede å ventet spente og ivrige for og få lov til å suge til seg en nybakt liten keiser. Tomas trillet meg ned i sengen og til den ventende ulveflokken. Svoooop sa det og sønnen min var ikke lenger i mine armer, de tok fullstendig overhånd og sendte han rundt for og få hilse på han alle sammen. Hehe! Etter noen timer avsluttet vi besøket og dro opp på rommet igjen for å samle alle inntrykk, beundre og for å være kun oss 3 igjen. Det var en utrolig fin opplevelse og gå gjennom ett keisersnitt, og det har vært utrolig godt og være på ullevål. All skryt til dem som jobbet der med oss og tok vare på oss.

Mandag 19.mars kl: 08.59 = ♥

Dato: 03.04.2012  Kl: 12:02  Kategori: FILLIP EMILIAN Kommentarer: 59

Livet er herlig:)

58

 

God kveld alle sammen.

Nå sitter jeg i soffaen  og unner meg litt data tid.. Ved siden av meg ligger en skjønn pappa med en perfekt sønn på brystet. Min lille familie! Herlighet for noen fine gutter jeg har, både her hjemme og i hjertet. Jeg er heldig! Gutten min er blitt hele 8 dager allerede, ja tiden flyr.. Det føles ut som om det var i går hvor vi lå spente i sengen å snakket om at "i morgen så skjer det, fy f, i morgen skjer det endelig!!" og nå er det allerede over 1 uke siden vi lå slik. Det er vilt, fantastisk og utrolig sjarmerende og få se lille gutten min utvikle seg, få lov til å se han vokse opp og ta del i han hver eneste dag, når jeg vil! Det vokser en kjærlighet inni meg jeg ikke har styring over selv, til tider føles det ut som jeg skal eksplodere av gode følelser. Ja så herlig er det! Jeg suger til meg alt, jeg setter pris på alt. Jeg elsker å være mamma, på alle måter. Jeg elsker og stå opp på natten for å mate han, skifte på han og kose med han. Jeg elsker det når han viser tegn til at han er sulten og forvandler seg til en liten trost unge å sutter meg i hele ansiktet for å finne maten som ikke kommer fort nok til han. Jeg elsker å se på han, bare det å kunne se på han er en stor ubeskrivelig gave. Å kunne se han lukke opp øynene, å kunne se alle hans skjønne grimaser og utrykk, å kunne kle på han, skifte på han og vaske han, ja jeg elsker alt. For hva er det ikke å elske? <3

Fillip Emilian har virkelig vært super med oss, han klager ikke, sutrer ikke og gråter faktisk ikke. Ikke enda har vi hørt han gråte skikkelig. Det har kommet ett par "hyl" når maten ikke kommer fort nok, men langt ifra gråting. Blir spennede å se når han finner ut at den lydkanalen fungerer, hehe:) Han er så utrolig god, verdens beste er han faktisk. De første nettene hadde jeg han i moseskurven sin oppi sengen min. Jeg måtte nesten det i og med jeg var nyoperert og ikke hadde så lett for å reise meg uten og bruke litt tid.. Men etter 2 dager så ble han flyttet over i sengen sin og der sover han trygt og godt, null problem:)

Med meg går det bare bra, kroppen bygger seg sammen igjen og formen er på topp. Får litt smertetokter om jeg er oppreist for lenge, eller ute og går, men bortsett fra det er alt bare bra. Frisk som en fisk. Ammingen går bra og lillegutt spiser seg god og mett. I morgen skal jeg på oppfølgning for ammingen, så det gleder jeg meg til. Kjempe greit at de har slike tilbud på Ullevål, da får man jo hjelp om det trengs eller bekreftelse på at alt går på skinner. Ypperlig tiltak! Når man fullammer vet man jo ikke hvor mye baby får i seg, så noen bekymringer følger med. Da er det ekstra greit å vite at man gjør det helt riktig i alle fall. Kjekt!

Men nå hører jeg at lillegutt knirker fra andre enden av soffaen, og det betyr at matfatet trengs. Vi snakkes senere folkens. Skal få kommet med fødselshistorien på neste innlegg. Take care.


Min stolthet her på jorden ♥

P.s: Tusen takk for alle gratulasjonene!! Har ikke fått svart på noen av kommentarene på de siste innleggene jeg har skrevet, men skal ta meg tid, når jeg får tid;)

Dato: 27.03.2012  Kl: 20:05  Kategori: FILLIP EMILIAN Kommentarer: 58

KJÆRLIGHET!!

82

Hallo i luken:)

Nå Er vi kommet hjem og alt går strålende. Vi kom hjem i går kveld, dag 3 etter ks. Det var utrolig deilig å komme inn døren og vite at vi var hjemme. Hjemme sammen med lille prinsen i armene!! Ks gikk veldig bra, vi lo oss gjennom mye av operasjonen. Herlige mennesker som tok seg av oss altså!! Det var både en fin og morsom opplevelse. Fillip Emilian kom til verden med ett skrik, så fikk jeg klemme han før han forsvant inn på ett rom sammen med pappaen sin og legen mens jeg ble lappet sammen. Det tok ikke lange stunden før dem kom inn igjen og jeg fikk han på brystet. Kjærlighet!! Vi kom inn på barsel etter noen timer og kunne nyte synet av den herlige lille gutten som hadde kommet ut av magen, den herlige lille gutten vi hadde skapt. De sa jeg var overaskende sprek til å være nyoperert, men formen føltes super med en gang så hvorfor klage;) Dagene på sykehuset var kjempe koselig og personalet var fenomenalt. All skryt til Ullevål!!

Første natten hjemme har gått strålende og jeg gleder meg til å stå opp hver eneste dag hjemme sammen med gullet mitt. Nå ligger han i krybben sin ved siden av meg å sover, ett skikkelig nydelig sovedyr:) Skal vekke han om litt for å amme han og kose han i hjel!!

Tenkte jeg skulle komme med en skikkelig fødselhistorie senere, nå skulle jeg bare slenge inn en liten oppdatering til dere for å fortelle at alt går bare bra med den ferske lille familien:)

Slenger med ett par barsel bilder:) <3

Dato: 22.03.2012  Kl: 16:48  Kategori: Blogg Kommentarer: 82

Fillip Emilian er født!!:)

347

Kl 08.59 kom verdens fineste Fillip Emilian til verden med ett stort wrææl!! Han er 3364 gr, 50 lang og 35 rundt hodet:) helt perfekt liten gutt. Med oss går det bare bra og vi koser oss masse!! Oppdaterer mer når vi er kommet oss hjem:) Klem fra verdens lykkeligste mamma

Dato: 19.03.2012  Kl: 19:20  Kategori: NYTT HÅP Kommentarer: 347
  • Profilbilde

    Kontakt meg: Karolinegrimsmo@live.no

    Jeg mistet min sønn 8 timer etter han ble født, 12.02.2011 <'3 Her har jeg skrevet om gleden som gravid og lengselen etter min sønn. Nå vil jeg skrive om tapet, livet etter og veien videre.. Er gravid med nr 2 som blir tatt med KS 2 uker før termin, 19 mars!

    Think twice! Ta vare på det du har for ingenting varer evig.
hits