Karoline Grimsmo

For en dag! Startet dagen med å stresse avgårde til legetimen min som av en eller annen grunn ble satt opp alt for tidlig.. Med en skravleglad far på tlf, en sønn som skal ha både ny bleie og mat, pluss at jeg skulle rekke å fikse meg selv ble tiden knapp. Kun 15 minutter for sent, samma det, det kunne gått mye værre. Vi kom oss i alle fall på timen. Etterpå gikk turen vår videre til Oslo og Lambertseter for å besøke farmor og tante. Alltid hyggelig med familiebesøk. Vi fikk servert deilig lunsj og middag, kaffe og kaker. En kjempe fin ettermiddag med fine mennesker.

-

Tomas og jeg ble offisielt sammen 13 Desember 2009, etter rundt 6 mnd  hvor vi hadde kost oss sammen. Vi ble gravide med vår første sønn, Liam Sebastian sommeren 2010. Gleden var stor, men gleden var turbulent. Vi gled fra hverandre, og fant tilbake til hverandre fort. Vi måtte finne en ny sti å følge. Sammen gikk vi hånd i hånd som erteris. Liam Sebastian ble født 12 Februar 2011, og døde dessverre kun 8 timer senere pga sykehusfeil. Vi var knust. Tomas ble min stemme og veiviser da jeg falt langt ned. Han stod stødig som en klippe, en klippe han fortsatte å være. Vi lærte hverandre å kjenne på nye måter, nye måter som knyttet oss nermere enn noen gang. Vi så sider av hverandre ingen hadde sett før. Vi ble enda sterkere sammen. Omsider fikk jeg stablet meg smått opp på beina, og da var det hans tur. Tøffe tak. Hånd i hånd. Livet gikk videre selv om vårt stod stille. Åssen skulle vi klare det? Styrken vi allerede hadde vær for oss og styrken vi skapte sammen lot oss aldri forsvinne, fremover skulle vi. Men hvordan? Familie, venner, bekjente og vilt fremmede mennesker sponset oss med en sydentur i 2 uker, dekket med lommepenger. Målløs. En tur som reddet livsgnisten vår. Mai 2011 reiste vi på vår aller første sydentur sammen, til Ayia Napa. Midt i sentrum av byen med alt i. Vi fikk muligheten til å falle sammen, i ro og fred, la tårene trille. Sammen. Vi lå på stranda å så på de søte små barna som løp rundt med ferske føtter, stolte foreldre og gledeshyl fra små gutter. Det var tungt, tungt å innse hva vi aldri ville få oppleve med vår førstefødte. Tårene trillet. Det var sinnsykt vondt. Men det var godt, en hel haug av mennesker lot oss få sørge, lot oss få gleden tilbake. Jeg er evig takknemlig for den generøse gaven, for alltid. Vi tok karuseller som ble skutt opp i lufta, om igjen og om igjen. Vi fikk kick starta kroppene våre. Vi hylte, lo og stor koste oss. Vi drakk oss fulle, lot følelsene renne over på godt og vondt. Vi spiste deilige middager, leide scooter å kjørte på romantiske utflukter. Vi bada, kosa oss med paraplydrinker, lunsj på stranda, og fiffa oss opp på kveldene. Stor forskjell fra tiden rett før vi dro på ferie. Vinduene var lukket, gardinene dratt for, joggebukser og store t skjorter. Vi hadde begravelsen hjemme med oss. Dette trengte vi virkelig. Noen dager før vi skulle reise hjem igjen stresset Tomas frem og tilbake, hit og dit. Skjønte det var noe på gang men ikke hva. For og si det sånn, han er ikke så veldig god på å skjule ting. Hehe. Han sa han hadde leid bord til kvelden på en nydelig restaurant så jeg måtte gjøre meg klar. Jeg tok på meg lilla fin kjole og lakkerte neglene lilla. Elsker lilla! Følte meg fin. Han tok på seg en svart sexy skjorte og hvit stram bukse. Solbrune begge to. Han var litt av ett syn skal jeg si dere. Vi gikk til restauranten hvor vi ble geiledet til ett bor i hjørnet, pyntet med lilla blomster og lilla silkebånd. Store hvite tykke silkegardiner holdt oss for oss selv. Det var så romantisk. Kjempe god mat ble servert, hvitvin kom på bordet og deilig champagne. En hvitkledd kelner kom med sølvfat med roser på. Jeg trudde vi skulle få sjokolade. Tomas tar tak i rosen og en liten boks, smiler skjevt til meg å kommer mot meg, setter kneet ned på gulvet å frir til meg, 26 mai 2011. Det var perfekt. Han hadde virkelig gått inn for å gjøre dette best mulig for meg. Han hadde til og med gitt kelneren kameraet vårt da jeg var på toalettet, så vi er så heldig at vi har bilder av hele frieriet. Følte meg overlykkelig på det tidspungtet, og det var så godt.

Ringene han hadde kjøpt er de viktigste ringene vi har. Selv om alt ble surr for han stakkars. Ja da kan dere tenke dere han var stressa. Haha, skjønner i ettertid hvorfor han svetta sånn å løp frem og tilbake. Gullsmeden han hadde bestilt de fra, klarte å surre til hele bestillingen, så min ring er egentlig hans og motsatt. Hans er mer shiny og liten mens min er brei. På ett pungt, trur det var 1 time før han hadde bestilt bord, sier gullsmeden at de ikke fikk tak i ringene likevell. Eneste måten var om han kjørte til nabo byen å hentet de, men da kunne dem ikke love at de rakk tidsfristen. De skulle tross alt graveres også. Så ja, om Tomas ikke hadde hjerte i halsen fra før av fikk han det i alle fall nå. Men det gikk, i siste liten. Dette har resultert i at han har aldri vært særlig fornøyd med dem. Klumpette, skeive, og feil. Men verdens beste! For meg symboliserer de en ny start. De symboliserer en ferietur hvor Liam Sebastian stod i sentrum, hvor han valgte å sette seg ned på kne for meg. De symboliserer fremtiden, nytt håp og en engasjert Tomas. Jeg fikk mye hets her på bloggen fordi vi valgte å forlove oss når vi ikke hadde penger til gravstein engang. Men ringene var ikke dyre, og prisen er ikke det som betyr noe, det er tanken. For meg, for oss, er disse ringene verdt alt over alt. Klumpette og oppskrapte, de er ett bevis på at vi er oss.

Han overrasket meg i dag. Virkelig! Vi har lenge snakket om å kjøpe nye ringer, slik at vi får de rett. Han har lenge ønsket at jeg skal få en ny ring. Han tok saken i egne hender å overrakte meg en helt nydelig ny forlovelsesring i dag. Ikke mindre enn 1,2 gram diamanter! Under den største diamanten er det et hjerte. Ett hjerte som symboliserer Liam Sebastian. Det var pga han vi ble sponset ferie, det var pga han vi forlovet oss på den turen. Han er alltid med oss. Alltid i hjertet. Jeg ble målløs, han er så god. For en fantastisk mann jeg har. Så i dag har jeg ikke bare verdens fineste forlovelsesring, jeg har 2. En sjarmerende og en breathtaking! Føler nesten ikke jeg kan ha den på meg ute, så fin er den:) Den nye symboliserer det som var og det vi har. For alltid!

Vår lille historie <3