Alt for liten i en stor verden

Du gr inn p senteret, ett sted fylt med mennesker. Mennesker som ikke skal f se den ekte deg. Mennesker du har strammet masken ordentlig hardt for. Mennesker du har kastet all din makt til.

Du brukte flere timer p g ut av dren i dag. Det var enda en slik dag. Enda en dag du helst ville vre alene, trygt inne bak lukkede drer og vinduer. Likevel valgte du g ut. Kjempe deg gjennom enda en dag, slik som s alt for mange ganger fr. Verden skulle ikke lenger vre farlig, du skulle ikke lenger frykte den. Etter flere timer pnet du dren. Den friske kjlige luften traff kroppen din som en vegg. Frisk luft, det var tauet opp fra hulen din den dagen. Det fltes godt og sjelen vknet litt til live.

Du trakk skuldrene godt opp i halsen, krummet ryggen, puttet hendene i jakkelommen senket hodet. Du mtte verden, men verden skulle ikke f mte deg. Menneskene kunne se deg, men ikke virkelig se. Du gjorde slik du pleide, gjemte deg for alt og alle. Gjemte deg for deg selv. Du gikk kjappe skritt bortover veien.

Du valgte g i dag. Bussen virket for stor. Alt for stor for lille deg. Den friske luften fltes ogs ekstra godt i dag. Det var en stund siden dere sist hadde vrt i kontakt. Du vget deg for senke skrittene, hevet hodet litt. Verden rundt deg var stor, nesten for stor. Biler, buss, lastebiler og scootere suste ved siden av deg, som om det skulle vrt det mest naturlige i verden. Kjretyene hadde en hy hastighet, likevel flte du deg beglodd. Alle kunne se. Alle s hvem du var. Hva du var. Skrittene kte og hodet ble igjen senket.

Du nrmet deg, og den kjente flelsen bygde seg opp. Du hadde klart det hittil, du ville ikke gi deg n. Du var da for faen som alle andre du ogs! Ikke sant? Du var ett menneske du ogs. Dette skulle du f til. Noe s enkelt skulle ikke f vre s vanskelig.

Du gr inn p senteret, ett sted fylt med mennesker. Mennesker som ikke skal f se den ekte deg. Mennesker du har strammet masken ordentlig hardt for. Mennesker du har kastet all din makt til. Mennesker du vil vre lik, mennesker som eksisterer. Mennesker som har yne som syntes, og som faktisk ser.

Du kjenner pusten minsker. Det fles ut som halsen hovner opp. Du blir varm og du kjenner svetten pippler. Ikke la dem se, ikke la dem se. Det bygger seg opp, ansiktet blir rdt og leppen rister. ynene sliter med fokusere. Likevel ser alle deg. Alltid. Du hater det. Hater at alle kan se. Hvorfor kan alle se lille deg? Du setter deg ned, fokuserer p pusten. Gnir hendene sammen lukker ynene. I ett rom fult av mennesker, stenger du alle ute. Igjen sitter du alene, i den store verden. Igjen har du tapt.

Angst, en tung bagasje.

7 kommentarer

Tina

24.02.2016 kl.11:00

Fantastisk sterkt skrevet!! Hper du fr en fantastisk dag, det fortjener du!

Grimsmo!

24.02.2016 kl.11:20

Tina: Tusen takk, ha en kjempe fin dag :)

Liv

24.02.2016 kl.11:25

s vondt..............varm klem.

Grimsmo!

24.02.2016 kl.12:57

Liv: Det er ikke meg, jeg har kun skrevet en historie. Men det er veldig mange som har det slik <3
Hei, vi er en nyoppstartet side som lager headere og redigerer bilder gratis, stikk innom www.espolin.net :D

Grimsmo!

24.02.2016 kl.17:34

Espolin.netEspolin.netEspolin.netEspolin.netEspolin.netEspolin.netEspolin.netEspolin.netEspolin.netE: hei. Dere har laget header til meg:)

Liv

24.02.2016 kl.17:02

Godt hre. God klem likevel .

Grimsmo!

24.02.2016 kl.17:35

Liv: god klem <3

Skriv en ny kommentar

Grimsmo!

Grimsmo!

26, Lrenskog

Jeg er ett sprudlende vesen med mye p hjertet. Jeg er en akkurat passe blanding av A4 og helt bak ml. Jeg er mamma for en gutt med vinger, og to gutter med beina godt plassert p jorda. Jeg er gift, driver mannen min til vanvidd! Sammen skaper vi familiekaos og gode minner. Velkommen skal du vre! Grimsmo.blogg.no p facebook.

lesere her akkurat n

Kategorier

Arkiv

hits