Når trassen tar nye høyder!

Hei og god ettermiddag.

I dag valgte jeg og ha eldstemann hjemme for litt kvalitetstid her hjemme sammen med meg og mini. I går var en lite kul dag for han mot slutten av dagen. Han var veldig sliten og alle følelsene hans var langt utenfor kroppen. Og jeg kjenner at jeg har en følelse av at barnehagen ikke alltid er det beste for han. Nå som jeg likevell går hjemme, så utnytter jeg meg av muligheten til og han han hjemme noen dager i hverdagene. 


 

I går var det som fikk begeret til å renne over, at jeg ikke hadde tatt opp en full episode på en tegnefilm han ser på. Av en eller annen grunn var den bare halvveis. Jeg så det på hele han, at dette var stort for han. Ja, forstå det den som kan. Og det rablet helt. Det er selvfølgelig ikke lov og han havnet i timeout etter en advarsel. Denne gangen funket ikke timeout, og han fortsatte å rase fra seg. Hylte og slo. Skikkelig ut av seg selv opplevelse. Det var vondt å se. Det var vondt å oppleve. Jeg følte meg helt hjelpesløs. Aldri har han vært slik før, så aldri har jeg måtte reagere på den type oppførsel. Jeg visste rett og slett ikke åssen jeg skulle reagere? Jeg var hele veien bestemt, rolig og streng. Men til ingen nytte. Vi lærer så lenge vi lever, og dette er en fase jeg må lære meg å møte på en riktig måte. Det var så tøft at jeg ringte min egen mamma etterpå for å gråte litt. Hehe, det er langt fra rosenrødt til tider. Det er helt sikkert. 

Til slutt stoppet han, roet seg, og ble selv veldig lei seg for oppførselen hans. Han er bare 3 år, straks 4. Det er mange følelser som skal kjennes på, og plasseres. Vi satte oss ned ved middagsbordet for å spise middag sammen, og vi alle var vell litt utslitt for det var ganske stille rundt bordet. Kjente at kroppene våre trengte mat. Fillip spør om han kan gå fra bordet og det får han. Han tar med seg asjetten sin og takker for maten. Jeg blir sittende å tenke over hva som egentlig skjedde for under 1 time siden.. Tenke på hva som egentlig kunne være grunnen for ett slikt raserianfall. Mandager er til tider litt vanskelig for han, da han har vært hjemme hele helgen og barnehagen kjøres for fult på mandag. At det blir litt for mye for den høysensitive gutten han er. Midt i tankene hører jeg "Og heeeer kommer taaaaannbørsteeeen!!". Og der satt jeg, med kosteskaftet i håret, og Fillip som storgliste og var veldig fornøyd med å pusse håret til mamma. Over middagen. Med en møkkete gulvkost. Og der ble hele stemingen 10kg lettere, hehe.




 

I dag har vi kosa oss hjemme og vært en tur på senteret. Vi har vært hjemme å lekt med biler, og perlet masse. Vi har bygd togbane og sett på film. Vi har virkelig kost oss sammen. Fillip har smilt og kosa seg. Tatt alle oppgaver på strak arm, hjulpet til der han kan. Laget show, lekt og lært bort til lillebroren sin. Det har hittil vært en kjempe dag. Og jeg sitter igjen med følelsen... Har han det ikke bra i bhg, er det noe som skurrer? Blir det for mye for han? Alt man skal bekymre seg over. Man vil jo bare det aller beste for barna sine. At dem skal være trygge og ha det trygt. At dem skal bli sett. At den indre følelsen i de små herlige kroppene deres, at den skal være ren og god. 

#Momylife

Én kommentar

Edel

02.03.2016 kl.17:00

Gleder meg til å hente gutta i morgen :) Det er lov å være sliten,lei,sint,oppgitt,rasende og lei seg,,,det er en del av det å være mamma <3

Klem mamma

Grimsmo!

02.03.2016 kl.20:56

Edel: Ja det hører med. Men fytti så tungt når det står på :p De gleder seg :D

Skriv en ny kommentar

Grimsmo!

Grimsmo!

26, Lørenskog

Jeg er ett sprudlende vesen med mye på hjertet. Jeg er en akkurat passe blanding av A4 og helt bak mål. Jeg er mamma for en gutt med vinger, og to gutter med beina godt plassert på jorda. Jeg er gift, å driver mannen min til vanvidd! Sammen skaper vi familiekaos og gode minner. Velkommen skal du være! Grimsmo.blogg.no på facebook.

lesere her akkurat nå

Kategorier

Arkiv

hits