ENORM RESPONS!

Hei alle sammen. 

Etter innlegget mitt p facebook og bloggen ble skrevet p 17 mai kvelden, har det virkelig engasjert tusenvis av mennesker. Flere nettaviser har skrevet om det, bde innland og utland. Dette er noe som berrer mange. I skrivende stund tikker det inn meldinger, delinger, kommentarer og "likes" p facebooken min. Det jeg ville f frem ved dele, var at dem som har vrt med p dette skal f se selv hva som kan skje nr man gjr slike ting. At det ikke bare handler om en stein dem har veltet, men om en hel familie, venner og andre prrende bak den steinen. Det kraftige sparket, eller dyttet, det har enorm stor ringvirkning. Om de som har gjort dette velger melde seg, syntes jeg det er stort. Om ikke, s hper jeg hvert fall at dem ser at det dem har gjort, har sret og engasjert mange. At dem tar lrdom av dette. Jeg hper ogs at det som n har blitt delt som ild i trt gress har frt til mange samtaler hos familier rundt omkring, og i vennegjenger. Om noen skulle komme med ett slikt pfunn i fremtiden, s vil en av dem kanskje ha dette i bakhodet, og vi unngr at det skjer noe slik akkurat den kvelden. 

Jeg hadde aldri trudd at det ville f s stor respons, at det lille jeg i store Norge skrev, skulle vekke s stor oppsikt. P mange mter er det bra, og p mange mter er det litt skummelt. Skummelt for meg, og skummelt for dem som har gjort dette. Jeg har ftt tilsendt mange historier om lignende hendelser, masse sttte og kjrlighet, mange meldinger og mange intervjuer. Hvorfor dette engasjerer, er fordi det er stygt. Utrolig stygt og la de som har lagt seg for hvile for aller siste gang, ikke skal f vre i fred. Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Jeg vet ikke om det er voksne mennesker som med viten og vilje har gtt inn for vre ufin. Jeg vet ikke om det er ungdom som har hatt det morsomt uten tenke over konsekvensene. Jeg hper at dette er gjort i ett yeblikk av grov humor, hvor dem ikke har tenkt lenger enn nesen. Noe annet, ville ha vrt helt sinnsykt. 

Jeg aner ikke hvor mange ganger innleggene er delt, men jeg har forsttt at det er ganske mange tusen. Jeg har ikke ftt lest eller svart p alle kommentarene som tikker inn (da det ilpet av dette innlegget jeg skriver n har kommet 60 nye). Men jeg opplever ett veldig engasjement. Jeg opplever opprr, og at medmennesker fler p dette. Dette er galskap. Det er overhode ikke greit. Men jeg opplever ogs hat. Sinne. Grove trusler. Heksejakt. 

Hat.. Det er skummelt. Da jeg fikk vite dette, tente jeg p alle plugger. Jeg gikk rett i forsvar og ville dem vondt. Jeg ville at dem som gjorde dette p kirkegrden vr, at dem skulle st til rette, og ja, kanskje f seg en eller ti saftige midt i trynet! Men s ble jeg sr. Veldig sr og lei meg. Trist over at noen har gjort dette mot min engel, mot oss, mot alle prrende. 

Etter og ha lest gjennom de kommentarene jeg har lest, ser jeg mye hat. Og jeg forstr reaksjonen s godt. For jeg hadde den selv. Jeg ble eksplosiv. Synet av en veltet gravsttte, hvor en liten gutt p 8 timer ligger, med det norske flagg p bakken og lekebiler rundt. Det river i mennesker. Men om dem som har gjort dette, kun er ungdom, s er jeg sikker p at dem har det vondt n. At dem er full av angst. At dem er redd. Redd for st frem, redd for og bli tatt. Juling? Ja det trur jeg dem gir seg selv p innsiden, og vil sikkert gjre det i lang tid. Mitt ml var spre budskapet, hpe dem meldte seg, hpe p mte dem s jeg og andre kunne forklart historien bak hver stein. pnet opp ynene for dem som hadde syntes at dette var morsomt, natt til 17 mai. Min hensikt var ikke at dem skulle f drapstrusler, at dem burde pines, at dem burde d, at dem burde bli gravlagt ved siden av graven de vandaliserte. For om dette er barn, ungdom, unge voksne uten noe srlig livserfaring, bagasje eller forstelse i yeblikket, s syntes jeg vi kan vre mildere i skrivemten. Ja til engasjement, ja til spre lre. Ja til formidle og til opplyse. NEI til skrive trusler og annet grovt som skrives. Nei til heksejakt. Det kan gjre vrre skade, og vi vil vell ikke miste noen pga dette? Vi vil vell ikke at noen skal sitte med psykiske plager resten av sitt liv? Spesielt ikke om dette er ungdom det er snakk om? 

Jeg vil tro at dem lrer, at dem fr sin straff. At dem fr opp ynene sine. At dem vil beklage p ett tidspunkt i livet. At dem str frem. Jeg vil tro at dem skammer seg, at dem forstr hvor vanvittig respektlst dette er for de dde, og for dem som str igjen. Jeg vil velge tro, tro p at det finnes noe godt, noe empatisk, noe fornuftig bak masken av jvelskapet.

Men... Om dette er voksne mennesker som har gjort dette i pbelstreker, ja da syntes jeg direkte synd p dem. Og blir bare skremt av at mennesker fr seg til gjre slikt! Jeg hper de som har vrt med p noe slik, kjenner p flelsen og angrer. Da vet dem hvert fall at det dem har stelt i stand, ikke er morsomt. Og da har vi kommet langt!

Jeg vil avslutte med takke for alle hilsninger, og all sttte og kjrlighet. Det var med p dra meg opp av kvisthullet jeg ramlet ned i igjen. S tusen takk for at dere engasjerer dere. 

5 kommentarer

Kristin

19.05.2016 kl.21:26

Du er en klok og sympatisk dame!

Grimsmo!

19.05.2016 kl.21:49

Kristin: <3

Edel

19.05.2016 kl.23:45

Klarer s vidt skrive gjennom trene,,,Jeg er full av beundring og s utrolig stolt av deg <3

Klem mamma <3

Grimsmo!

20.05.2016 kl.06:30

Edel: <3

21.05.2016 kl.06:20

Hper di fr svi

Grimsmo!

21.05.2016 kl.12:22

Anonym: <3

Skriv en ny kommentar

hits