Akutten og innleggelse

Hei igjen der ute!

N er det en liten stund siden jeg har vrt innom her, s tenkte jeg skulle skrive litt fra meg oppdatere dere lesere. Hvor snill er ikke jeg liksom, hehe. 

Akkurat n er jeg hjemme og nyter litt alene tid. Morten Leander ligger p rommet sitt sover duppen sin. Kjenner jeg han rett vkner han vell straks. For noen uker siden merket vi en endring p minstemann hvor han var mer skende etter trst, og ga uttrykk for at noe plagde han. Etterhvert som dagene gikk ble det vrre. Han ble veldig slapp og kunne ligge mage mot mage opp meg i flere timer i strekk. Den gutten som er fdt med propell p ryggen, har ikke mye tid til kos og hvile gjennom alle opplevelser og eventyr han finner og skal utforske. N var det plutselig som og ha en gutt p 20 mnd som oppfrte seg som en liten nyfdt. Til slutt klarte han nesten ikke g.. Noe var galt! Vi dro til legen for og ta prver, men fikk ikke svar. Vi dro p legevakten, og ble sendt til akutten. Flere tester ble tatt, og vi ble sendt hjem igjen med beskjed om at han skulle f smertestillende i 3 dager. Jeg klarte ikke rive vekk den vonde mageflelsen av at det var noe mer, noe mer enn smertestillende i 3 dager. 2 dager etter var vi tilbake p akutten igjen. Jeg forklarte at smertestillende funket, men ikke mye. Og s fort dem var ute av kroppen hans var han helt lik. Gutten kunne nesten ikke g, ville ligge p meg hele tiden, og var veldig slapp. 



Denne gangen satt vi fra 10 p morgningen til langt p kveld. Mange prver ble tatt, flere leger innom, CT i flere timer og flere samtaler ble mottatt. Denne kvelden dro vi ikke hjem. Vi ble lagt inn og fikk beskjed om at han skulle bli liggende i 2 uker. Han hadde ftt betennelse i ryggraden, som mtte ha 6 ukers behandling. Det var mange tanker som surret i hodet mitt. Mange flelser jeg mtte kjempe meg gjennom for og i det hele tatt vre p det sykehuset. Men guttungen frst, selvflgelig. Og vi er veldig fornyd med den avdelingen vi har vrt p p barne og ungdomsklinikken. Flinke ansatte og mennesker som virkelig jobber med barna.


 

N har han vrt innlagt 1 uke, og han reagerer veldig fint p medisinen. Han fr medisin intravenst 4 ganger i dgnet, + smertestillende 4 ganger i dgnet. Han klarer g, han smiler og ler, han utforsker og utfordrer seg selv. Han er p vei tilbake til den gutten vi kjenner. N har vi ftt begynne med permer hjemme noen timer, hvor en sykepleier kommer hjem og gir han ettermiddagsmedisinen sin her. S reiser vi tilbake p kvelden hvor vi sover over til neste dag. Det er godt vre litt ute, se mere, oppleve mere. Vre med familien, venner og ikke minst storebror. Morten har 1 uke igjen av medisinene som skal intravenst, s er det 4 uker med antibiotika og smertestillende hjemme. Krysser fingrene for at han ikke fr varige skader, og at han unngr operasjon. Slik det ser ut n s gr dette absolutt den rette veien. Han er en utrolig tff gutt, som har vist seg vre veldig modig. Han har blitt lagt i  narkose, tatt MR, CT, flere tester og blodprver, medisiner og utprvninger. Selv med redsel, trer og sinne, kommer han seg gjennom det smiler tappert etterp og sier takk. For en gutt alts !! 



Nr minstemann vkner n skal han f litt mat, s skal vi ut en tur. Nyte sola, selv om det blser kraftig her i dag. Jeg vil takke alle som har hatt oss i tankene, alle gode meldinger og hilsninger. Og ikke minst takke alle gode venner og familie som stiller opp uansett nr det mtte vre. Om det er for meg eller Morten, s vet jeg dem er der. Jeg er ganske heldig alts. Vi er !

n kommentar

Lene

05.07.2016 kl.10:50

Hper det gr bra med Morten n.....skulle nske du blogget mer, liker mten du formidler og skriver om ting :-)

God sommer til deg og guttene :-)

Grimsmo!

17.07.2016 kl.17:23

Lene: Det gjr det. Skal komme med ett innlegg snart =)

Skriv en ny kommentar

hits